Boknafisk

Få matretter har så mange lidenskapelige tilbedere som boknafisken.

Det er i Nord-Norge den er vanligst og mest utbredt, og her betraktes den som en delikatesse, men også lenger sørover langs kysten forekommer den – helt ned til Bergen.

Hva den er? En variant av tørrfisk – primært av torsk. Den henges ut i vintermånedene til tørking og henger ei uke eller to. Da er fisken tørr utenpå, men ganske bløt inni, og myk ved ryggbeinet; da er fisken bokna. Tradisjonelt serveres den med kokte poteter, bacon, erterstuing og hvit saus, men flere varianter av tilbereding er kommet til de siste årene, etter hvert som utbredelsen av «boknafesklag» har blitt større.

I utgangspunktet er det usaltet fisk som henges til tørk for bruk som boknafisk, men noen steder velger man å salte lett på forhånd. Dette har litt med opprinnelse å gjøre. Under vinterfisket ble utvalgt fisk hengt til tørk i mesanen bak på båten. Den hang til tørk i vinden, og fikk jevnlig en dusj salt sjøvann over seg som satte smak på den ferdige fisken.