Lundehunden

Norsk lundehund er en svært gammel spisshundrase, med helt spesielle egenskaper og forutsetninger for å fange lundefugl i ulendt terreng og jordhuler.

Rasen har en unik anatomi og regnes som en av verdens mest sjeldne hunderaser. Den har seks tær på hver labb og ørene kan foldes sammen for å unngå at det kommer jord i dem. I tillegg er den i stand til å bøye hodet bakover langs sin egen ryggrad og slå forbena til side i en 90-graders horisontal vinkel til kroppen sin, nesten som menneskearmer.

Petter Dass beskriver lundefangst med hund i «Nordlands Trompet» på slutten av 1600-tallet. Hendelsen foregår på Lovund i Nord-Helgeland. Det var vanlig at bøndene på Lovund og Røst holdt 10-12 lundehunder hver omkring 1830. Etter hvert ble lundefangst med hund erstattet med moderne teknikker, som bruk av nett, og hundebestanden ble betraktelig redusert. I 1940 fantes kun ca 50 hunder igjen, alle i Måstad på Værøy i Lofoten, og samtlige av dagens lundehunder stammer herfra.