Aktuelt

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Konkrete resultater av abstrakte fortrinn

Større tydelighet er nødvendig for å skape nye merkevarer i Nord-Norge.

Grete Kristoffersen mener det er nødvendig å gjøre et grundig arbeid for å tydeliggjøre egne fortrinn. Da øker mulighetene for at fortrinnene kan utnyttes kommersielt – også med tanke på å skape nye og slagkraftige merkevarer.

– Vi har selvsagt en masse fortrinn i Nord-Norge, men dersom vi ikke klarer å konkretisere dem, vil de fort ende opp som tomme klisjeer og slagord, advarer hun.

Du skal ikke reise veldig langt sør for Tromsø for å oppleve at folk ikke har noe nært forhold til begrepet «Arktis». I Salten-regionen er det nok ikke mange som bruker begrepet

Grete Kristoffersen

Arktisk utfordring

Kristoffersen har nylig tiltrådt som regiondirektør i NAV Troms, men hun har en allsidig bakgrunn – både geografisk og yrkesmessig – og bakgrunnen inkluderer både Gamvik, Bodø og Tromsø, og omfatter virksomhet i både offentlig sektor, privat virksomhet og rollen som direktør for Næringsforeningen i Tromsøregionen.

Og blant eksemplene på et «abstrakt fortrinn»:

– Tromsø har nå fått og tatt rollen som «Arktisk hovedstad». Det er unektelig en flott tittel, men hva vil den innebære? Hvordan vil folk i Tromsø merke dette? Hvordan vil byen påvirkes? Hvordan kan næringslivet utnytte en slik tittel? Hva forventer besøkende å finne her? Du skal ikke reise veldig langt sør for Tromsø for å oppleve at folk ikke har noe nært forhold til begrepet «Arktis». I Salten-regionen er det nok ikke mange som bruker begrepet, påpeker hun.

– Det høres ut som om du selv synes begrepet er en tom merkelapp?

– Nei, ikke nødvendigvis. Det kan godt hende at det ligger en juvel her, hvis man klarer å utnytte dette til å skape attraktive tjenester, unike produkter og spennende aktiviteter, en god infrastruktur og en målrettet samhandling mellom flere aktører. Hvis polarhistorien settes i sammenheng med kulturnæringen og akademia, kan dette føre til spennende ting – for å nevne ett eksempel, sier hun.

Den første og største tabben man kan gjøre, er å ta sentrale faktorer som tillit og lojalitet for gitt. Slikt må tvert imot pleies og vedlikeholdes hele tiden

Grete Kristoffersen

Aktiv kommunikasjon

Hvis bygging av sterke merkevarer er målet, kommer man ikke unna aktiv markedskommunikasjon som et sentralt virkemiddel.

– Den første og største tabben man kan gjøre, er å ta sentrale faktorer som tillit og lojalitet for gitt. Slikt må tvert imot pleies og vedlikeholdes hele tiden, så får man heller vurdere hvilke kanaler man velger å kommunisere i. Noen er dyktige til å etablere ambassadører, mens andre varierer mellom å kommunisere i tradisjonelle og nye medier, sier hun.

Teknologien har endret veldig mye innenfor kommunikasjon. Kanaler og kommunikasjonsformer som tidligere var kostbare og tilnærmet eksklusivt forbehold noen få, er i dag tilgjengelig for alle – noe som skaper nye paradokser.

– For få år siden var kommunikasjon på papir «tradisjonelt», mens digital kommunikasjon var «nytt». I dag er jo papir allerede blitt «utradisjonelt» – noe som illustrerer at verden hele tiden endrer seg, med nye muligheter for den som skal nå frem med sine budskap, sier hun.

Les også:
Mer fra Vi Som Elsker Nord-Norge:

Deltakere

Nordlys
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Krysspress
EiendomsMegler 1
Harstad Tidene
Sparebank 1 Nord-Norge
Lofotposten
Lyngenlam
Bakehuset Nord-Norge
Troms Folkeblad
Ishavskraft
Framtid i Nord
Fremover
Altaposten
Violet Road
Snakk
Avisa Nordland
SpareBank 1 Regnskapshuset
Rana Blad
Brødrene Ingebrigtsen
Premiér AS
Helgelendingen
iFinnmark
iTromsø