Aktuelt

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Fra råvare til merkevare

En grunnleggende evne til å utnytte råvarer bedre, er helt nødvendig for å skape nye merkevarer i Nord-Norge.

Eivind Simonsen mener Nord-Norges historiske rolle som råstoffleverandør er et av de viktigste hindrene for å skape merkevarer med internasjonalt potensial.

– Nord-Norge har alltid vært en råvareprodusent. Hvis vi fikk for dårlig betalt for fisken vår, sørget vi bare for å hente mer fisk av havet. Vi har den samme innstillingen i møte med nye næringer og nye bransjer, og innstillingen vår som råvareleverandør er et problem for oss, mener han.

De fem første produksjonsleddene sitter med 13 prosent av verdiskapningen. 87 prosent av verdiskapningen tilfaller den som heller trana på flaska med logo på

Eivind Simonsen

Mangedoblet verdiskapning

Eivind Simonsen gründet og bygde opp programvareselskapet Finale systemer AS, som han for få år siden solgte til Visma. I dag er han største eier i Vesteraalens, som produserer de kjente fiskebollene. I sitt nye tilhold i sjømatnæringen ser han den voldsomme skjevheten mellom de som leverer råvarene og de som eier merkevarene.

– Ta torskelever som et veldig talende eksempel: De fem første produksjonsleddene sitter med 13 prosent av verdiskapningen. 87 prosent av verdiskapningen tilfaller den som heller trana på flaska med logo på: Møllers tran, for eksempel. Det er ingen naturlov som slår fast at det aller meste av verdiskapningen må havne i Oslo, slår han fast.

I Vesteraalens er de allerede i gang med å endre verdikjeden, ved hjelp av et eget raffineri.

– Vi tjener 40-50 kroner literen når vi selger fiskeolja på tradisjonelt vis. Når vi tapper olja vår på egne flasker med eget varemerke, tjener vi 250 kroner literen. Forskjellen er ganske formidabel, og illustrerer både tradisjonelle problemer og fremtidige muligheter, sier han.

Vi har langt igjen til vi utnytter fisken like godt som kjøttet, der nesten alt av råvarer utnyttes – til og med blodet. Så selvsagt er mulighetene for å etablere sterke merkevarer store

Eivind Simonsen

Dårlig utnyttelsesgrad

Fisk og sjømat er et område Nord-Norge har forutsetninger for å være i verdenstoppen, og der det uforløste potensialet er kolossalt for å kunne bygge merkevarer med internasjonal tyngde. Foreløpig er utnyttelsen beskjeden.

– 40-50 prosent av den fisken vi tar opp, går til alt mulig annet enn menneskemat. Noe bruker vi til dyrefôr og veldig mye kaster vi. Samtidig vet vi at deler av torsken – enkeltelementer og mineraler – som vi i dag ikke utnytter, har en høyere kiloverdi enn gull. Fiskeproteiner er rein sportsdrikk – direkte! Vi har langt igjen til vi utnytter fisken like godt som kjøttet, der nesten alt av råvarer utnyttes – til og med blodet. Så selvsagt er mulighetene for å etablere sterke merkevarer store, mener han.

– Men på hvilken måte mener du råvaretradisjonen har spredt seg til andre bransjer og næringer?

– Vel, i Tromsø står ett av Norges mest kjente og mest ikoniske bygg: Ishavskatedralen. Jeg har tatt besøkende med meg til denne kirka, og blitt slått av hvor dårlig dette praktbygget utnyttes. Én ting er åpningstider og tilgjengelighet, men hvilke suvenirer er produsert? Er det mulig å få med seg noen håndfaste minner, som forsterker en enestående opplevelse? Jeg tror vi har veldig langt å gå – innenfor veldig mange områder, mener han.

 

Les også:
Mer fra Vi Som Elsker Nord-Norge:

Deltakere

Altaposten
Krysspress
Troms Folkeblad
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Framtid i Nord
iFinnmark
Rana Blad
Harstad Tidene
SpareBank 1 Forvaltning
SpareBank 1 Regnskapshuset
Vesterålen Online
iTromsø
Brødrene Ingebrigtsen
EiendomsMegler 1
Violet Road
Snakk
Nordlys
Helgelendingen
Premiér AS
Ishavskraft
Lofotposten
Fremover
Lyngenlam
Avisa Nordland