Aktuelt

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress

Styrkes ved hyppig bruk

Hvis det skal skapes sterke merkenavn fra Nord-Norge, må vi som bor her velge nordnorsk. Dessuten må ambisjonene om å tjene penger styrkes.

Trond Øverås er direktør i NordNorsk Reiseliv. Han påpeker at enkelte ting blir sterkere med hyppig bruk, og dette gjelder i høyeste grad lokale merkevarer.

Jo mer vi klarer å etterspørre våre nordnorske merker, jo lengre frem vil disse bli flyttet frem

Trond Øverås

– Hvis målet er å styrke oppmerksomheten rundt nordnorske merkevarer, så er tilgjengelighet helt avgjørende. Tilgjengeligheten øker hvis noen går foran og etterspør produktene – og vi som er bor her er de første til å gjøre dette. Jo mer vi klarer å etterspørre våre nordnorske merker, jo lengre frem vil disse bli flyttet frem – både i butikkhyllene og i oppmerksomheten, sier han.

Underskogen skaper særpreg

Lokalproduserte varer, og tjenester basert på lokal kompetanse, bidrar til å styrke kvalitetene ved et samfunn. Dette fremstår åpenbart for de merkevarene som klarer å utvikle seg til å bli internasjonalt kjente navn, men nesten like viktig er den store underskogen av lokale spesialiteter som følger i kjølvannet av de store «lokomotivene».

– De sterkeste merkevarene vi har i Nord-Norge i dag er knyttet til natur eller opplevelser, som Lofoten og Nordkapp, nordlyset, midnattssola, hvalsafarier og Hurtigruten. Noen av festivalene våre har så mange internasjonale deltakere eller besøkende at de også tåler å bli omtalt som merkevarer, som Finnmarksløpet, Arctic Race of Norway, Trænafestivalen, Midnight Sun Marathon og Tromsø internasjonale filmfestival, mener han.

Festivalene bidrar til å gjøre Nord-Norge til en enestestående region i internasjonal målestokk

Trond Øverås

Det store flertallet av festivaler og kulturarrangementer påkaller derimot ikke særlig stor interesse fra utlandet – akkurat som de aller fleste varene som produseres først og fremst er noe det lokale og det regionale markedet har glede av, i alle fall inntil videre.

– Dette betyr absolutt ikke at disse er uten verdi. Tvert imot! Alle festivalene og de små og store kulturarrangementene er helt sentrale for å skape trivsel og bolyst. Festivalene bidrar til å gjøre Nord-Norge til en enestestående region i internasjonal målestokk: Vi kan by på levende lokalsamfunn langs både kysten og på innlandet, og er det best tilgjengelige reisemålet i hele Arktis, sier han, og mener de lokalproduserte varene er en del av dette bildet, selv om hvert enkelt produkt ikke kan betegnes som sterke merkevarer.

– Når tilreisende utenfra kommer hit, etterspør de spesialiteter. Det klarer vi å gi dem – i stadig sterkere grad. Vi er blitt mer bevisste på egne særtrekk. Dette har vi fått hjelp til fra de besøkende, men selvsagt også fra de lokale aktørene, forteller han.

Profesjonalisert og kommersialisert

Slik illustrerer reiselivsdirektøren et poeng mange undervurderer: I bestrebelsene etter å skape de nye flaggskipene, de nye merkevarene med internasjonal gjennomslagskraft, kan ikke den store underskogen avfeies som uviktig – og spørsmålet gjøres til et enten-eller.

– Veldig mye har endret seg på ganske få år i Nord-Norge. Viljen og evnen til å kunne fremstå med stolthet er bedre utviklet i dag. Vi skal ikke så mange år tilbake for å huske at vi inviterte gjester utenfra for å fortelle om sine suksesser, fremfor at vi delte våre egne. Dette bildet er heldigvis endret nå, dels fordi vi har flere suksesshistorier å fortelle om – og dels fordi viljen til å fortelle slike historier er en helt annen, forteller han.

Brennende sjeler er bra, men det kommersielle fokuset må være på plass blant alle aktørene hvis bransjen skal utvikle seg

Trond Øverås

Stoltheten er ikke det eneste som har endret seg i løpet av de siste årene. Det samme gjelder profesjonaliseringen og viljen til samarbeid.

– Vi beveger oss i riktig retning. Selv om vi selvsagt har mye arbeid foran oss, er aktørene i reiselivsbransjen mer profesjonelle i dag. Det kommersielle fokuset er blitt sterkere, og det er viktig. Tidligere var det veldig vanlig å høre setningen «Jeg gjør ikke dette først og fremst for å tjene penger» – særlig blant aktører innenfor opplevelsessegmentet. Dette er ikke like utbredt i dag.

– Kunne dette tolkes som et utslag av manglende seriøsitet?

– Nei, ikke nødvendigvis. Kanskje var det rett og slett beskjedenhet eller forsiktighet, som i seg selv var velbegrunnet. I denne bransjen finnes det mange ildsjeler som er preget av brennende hjerter og som drives av andre ting enn penger alene. Brennende sjeler er bra, men det kommersielle fokuset må være på plass blant alle aktørene hvis bransjen skal utvikle seg. Vi må ønske å tjene penger på virksomheten, mener han.

Samarbeid som suksessfaktor

Øverås gleder seg dessuten over en økende vilje til å framsnakke andre, som han mener er en suksessfaktor for at Nord-Norge skal lykkes.

– Tidligere var Nord-Norge preget av at aktørene til dels snakket hverandre ned

Fremtidens virkelige vinnere er de aktørene som er i stand til å samarbeide, og dele med andre

Trond Øverås

– Men kan ikke rivalisering fungere skjerpende?

– I utgangspunktet er konkurranse sunt, men vi skal levere på noen behov hos noen kunder som kommer utenfra, og disse er ikke opptatt av enkeltleverandører. Da blir evne til samarbeid helt avgjørende. Fremtidens virkelige vinnere er de aktørene som er i stand til å samarbeide, og dele med andre. De må være bevisste på hvor de selv kan utgjøre en forskjell, og ha oversikt over hvor de kan hente hjelp for å levere det de selv ikke har muligheter til, sier Øverås, og tror dette vil gjelde for flere bransjer enn reiselivsnæringen.

Les også:
Mer fra Vi Som Elsker Nord-Norge:

Deltakere

Troms Folkeblad
Lyngenlam
Altaposten
Nordlys
Vesterålen Online
Lofotposten
Ishavskraft
SpareBank 1 Forvaltning
EiendomsMegler 1
Premiér AS
Rana Blad
Violet Road
Framtid i Nord
Sparebank 1 Nord-Norge
iFinnmark
Krysspress
Brødrene Ingebrigtsen
SpareBank 1 Regnskapshuset
Harstad Tidene
Avisa Nordland
Helgelendingen
Fremover
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Bakehuset Nord-Norge