Aktuelt

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Næringslivet må lære av kunstnerne

Hvis det skal utvikles nye sterke merkenavn fra Nord-Norge, bør næringslivet lære av kulturlivet.

I sin rolle som styreleder for Festspillene i Nord-Norge opplever Jens Johan Hjort kulturlivet innenfra. Under årets festspill ble han særlig begeistret av å følge hvordan kunstnerne skaper møteplasser for aktører fra ulike nasjoner.

– Jeg tror de fleste undervurderer hvor viktig kulturen er i samfunnsbyggingen, og hvor viktig kunsten og kunstnerne er for å bringe Nord-Norge ut i verden, mener han.

Oppmerksomhet på opprinnelse

Når utfordringen består i å skape nye merkenavn fra Nord-Norge, har kulturen og kunstnerne mulighet til å fremstå som kraftfulle verktøy, nettopp fordi den første jobben handler om å etablere kunnskap om Nord-Norge som opprinnelsesregion. Denne oppmerksomheten er det først og fremst kulturlivet som har bidratt til, både gjennom å skape identitet og kjennskap: Artister som Ida Maria og Lene Marlin, Mari Boine og Espen Lind har markert Nord-Norge internasjonalt. Gjennom filmen «Veiviseren» klarte filmskaperen Nils Gaup å bringe samisk kultur og historie ut i verden. Og trenden er slett ikke ny, for allerede i 1920 fikk Knut Hamsun Nobelprisen, for et forfatterskap som i høyeste grad ga verden innblikk i Nord-Norge.

Jeg tror de fleste undervurderer hvor viktig kulturen er i samfunnsbyggingen, og hvor viktig kunsten og kunstnerne er for å bringe Nord-Norge ut i verden

Jens Johan Hjort

– Jeg er selv vokst opp i Oslo, men i barndommen løp jeg rundt i nabolaget og sang på «Bodø/Glimt Superlag, det er det beste vi har i dag,» på den tiden der den nordnorske identiteten vokste frem og Bodø/Glimt var blant de viktigste aktørene som gjorde landsdelen kjent. Da jeg senere som ordfører i Tromsø fikk reise rundt i verden på vegne av byen, var det Tromsø IL de fleste kjente til, fordi de hadde latt seg imponere over klubbens bragder i Europa, forteller han – for å illustrere at de fleste kulturelle uttrykksformer er med på å bidra til å markere Nord-Norge som opprinnelsesregion.

Kunstnernes premisser

I høst skal Nordnorsk symfoniorkester (NOSO) på en ti dagers turné til Japan. Med seg på turneen følger Mack og flere andre bedrifter, som skal benytte muligheten til å presentere nordnorske produkter for det japanske og asiatiske markedet – et tiltak som gjøres på initiativ fra Innovasjon Norge.

– Jeg mener dette er en smart grep, og jeg tror nordnorsk næringsliv har mye å hente på å følge kulturen og la kulturen være døråpner. Vi har sett flere eksempler på at kulturen kan skape helt nye «korridorer». Festspillene i Nord-Norge er ett eksempel. Nordlysfestivalen er et annet, der det er skapt en korridor mellom Nord-Norge og Russland gjennom kulturelt samarbeid med Mariisky- og Bolsjoj-balletten, forteller han.

Det er veldig stor forskjell på næringsaktører som følger kunstnere – og utnytter de møteplassene som skapes – og det at kunstnere skal følge næringsaktørene som en staffasje

Jens Johan Hjort

Og selv om han mener dette kan åpne helt nye muligheter også for et næringsliv på jakt etter muligheter for eksport, er han nøye med én viktig presisering:

– Alt dette må skje på kunstnernes premisser, for det er bare da tiltak som dette vil ha kraft. Det er veldig stor forskjell på næringsaktører som følger kunstnere – og dermed utnytter mulighetene for de møteplassene som skapes – og det at kunstnere skal følge næringsaktørene som en staffasje, sier han.

Kulturnæring med mer næring enn kultur

Den tidligere Tromsø-ordføreren mener næringslivet har mye å hente før man blir i stand til å utnytte de mulighetene kunsten skaper, blant annet fordi næringslivet fortsatt har et stykke igjen til å forstå kunst og kultur.

– Næringslivet har lært seg at kultur er viktig. Men det er et stykke igjen til at man forstår at kultur er viktig. Dermed er foreløpig kulturen ofte begrenset til kulturelle innslag på samlinger, sier han.

Kulturen har ting å lære av næringslivet, men det viktige er at næringslivet forstår at det har mye å lære av kulturen

Jens Johan Hjort

– Har fokuseringen på «kulturnæringen» endt med at kulturlivet er i ferd med å bli mer lik næringslivet, i stedet for at næringslivet kan lære av kulturen?

– Det vil jeg ikke påstå. Noe av grunnen til at «kulturnæringen» ble etablert som begrep, var jo at flere aktører innenfor denne næringen skulle kunne bli bærekraftig etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Det er i seg selv positivt, i en næring som favner veldig bredt og som omfatter langt mer enn kunstnere. Men kunsten har jo andre mål enn bare det bedriftsøkonomiske å strekke seg mot, og jeg ser ikke at det skulle være noe stort motsetningsforhold her. Kulturen har ting å lære av næringslivet, men det viktige er at næringslivet forstår at det har mye å lære av kulturen, sier han.

Les også:
Mer fra Vi Som Elsker Nord-Norge:

Deltakere

Snakk
Lofotposten
Harstad Tidene
Avisa Nordland
Premiér AS
SpareBank 1 Regnskapshuset
Altaposten
iTromsø
Rana Blad
Violet Road
Brødrene Ingebrigtsen
Krysspress
Framtid i Nord
Nordlys
Bakehuset Nord-Norge
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Helgelendingen
Sparebank 1 Nord-Norge
SpareBank 1 Forvaltning
iFinnmark
Vesterålen Online
Lyngenlam
Troms Folkeblad
EiendomsMegler 1