Aktuelt

Foto: Rune Stoltz Bertinussen, Krysspress.

Betakker seg for drahjelp fra storebrødre

Næringslivet i Harstad betakker seg for å bli gjort til lillebror av Tromsø eller Bodø.

– De næringsdrivende i regionen vår er pragmatisk, og leter etter de beste løsningene for å skape utvikling og vekst. Engasjementet om regionreformen var stort, men da denne debatten – også denne debatten – endte i at Harstad måtte velge mellom Tromsø og Bodø som storebror, så forsvant engasjementet, forklarer Ole-Jonny Korsgaard.

Krever raushet og vidsyn

Korsgaard er direktør i Harstad Regionen Næringsforening, og mener det er vanskelig å opprettholde entusiasme dersom første forutsetning er at du skal underkaste deg og innta lillebror-rollen. Da blir det underordnet om det er Tromsø eller Bodø som krones som storebror.

Som storebror må vise en raushet som er større enn forventet. Det har aldri verken Bodø eller Tromsø skjønt

Ole-Jonny Korsgaard

– Verken Bodø eller Tromsø har spilt rollen som storebror særlig godt. På ett vis er det forståelig, fordi det faktisk er veldig vanskelig å være storebror. Jeg er storebror selv. For ei tid tilbake besøkte jeg lillebroren min i Bodø. Før jeg kom frem kjøpte jeg en kasse med vin som jeg hadde med som gave. Dette var langt mer enn hva han hadde forventet, men det er akkurat dette utfordringen innebærer: Som storebror må vise en raushet som er større enn forventet. Det har aldri verken Bodø eller Tromsø skjønt…

At Harstad betakker seg for å bli tildelt posisjonen som lillebror, handler om mer enn følelser – eller påstanden om å være furten. Mer enn noe annet handler det om den autoriteten byer som Harstad og Narvik trenger for å kunne spille sine helt avgjørende roller i sine egne områder av landsdelen.

– Det var derfor regionreformen var viktig, fordi fjerning av den gamle fylkesgrensa kunne gitt nye muligheter, sier Korsgaard.

Nordnorsk indrefilet

– Harstad ligger midt i en region som strekker seg fra svenskegrensa, Rombaksbotn og Narvik – og ut til Vesterålen og Lofoten. Dette er landsdelens mest folkerike og bredest sammensatte region. Mulighetene for utvikling og evne til å utnytte mulighetene er redusert som følge av at denne regionen er delt mellom to fylker. De videregående skolene og kollektivtrafikken er to eksempler, påpeker han.

Rivaliseringen mellom Harstad og Narvik er på ingen måte like destruktiv som forholdet mellom Tromsø og Bodø

Ole-Jonny Korsgaard

De tapte mulighetene er kostbare i et samfunnsregnskap, dersom «den nordnorske indrefileten» fortsatt skal forbli en godt bevart hemmelighet. Sjansene for endring, og for at mulighetene skal gripes, blir neppe større av at regionens dynamoer, Harstad og Narvik, skal defineres som «lillebrødre» i Nord-Norge.

– Det er vel ikke riktig at Harstad og Narvik er enige i ett og alt, og at forholdet disse byene imellom er fritatt fra rivalisering?

– Nei, slett ikke. Harstad og Narvik er i mange sammenhenger rivaler, og byene konkurrerer på mange områder. Vi konkurrerer om arbeidskraft og vi konkurrerer om kunder – særlig i forhold til handel. Men byene samarbeider også. Jeg vil hevde at konkurransen er ganske sunn. Rivaliseringen mellom Harstad og Narvik er på ingen måte like destruktiv som forholdet mellom Tromsø og Bodø, der den verste retorikken fra de største patriotene fremstår som forgiftet. Det bidrar til at andre byer føler behov for å distansere seg fra både Tromsø og Bodø, sier han.

Les også:
Mer fra Vi Som Elsker Nord-Norge:

Deltakere

Helgelendingen
Sparebank 1 Nord-Norge
Ishavskraft
Rana Blad
Premiér AS
Framtid i Nord
Fremover
Krysspress
Nordlys
EiendomsMegler 1
Lofotposten
Lyngenlam
Brødrene Ingebrigtsen
Avisa Nordland
SpareBank 1 Regnskapshuset
Harstad Tidene
SpareBank 1 Finans Nord-Norge
Violet Road
Snakk
Altaposten
Bakehuset Nord-Norge
iFinnmark
Troms Folkeblad
iTromsø